
Hva er egenskapene til magneter? Magneter er ekstraordinære objekter. De kan dytte eller dra på andre ting uten å faktisk røre dem! Folk har visst ommagneteri tusenvis av år. I antikkens Hellas fant folk bemerkelsesverdige bergarter kalt lodestones som fungerte som magneter. Bergartene kunne snurre seg selv for å peke nord og sør, på linje med jordens magnetfelt.
I dag brukes magneter i mange ting vi bruker hver dag. Det er fortsatt mye mer å avdekke om hvilke egenskaper magneter har og hvordan vi kan utnytte dem.
Magnetiske materialer
Alle ting i verden viser en slags magnetisme. Men styrken til magnetismen er veldig forskjellig mellom ting. Basert på egenskapene til magneter har vi fem store grupper: ferromagnetiske, paramagnetiske, diamagnetiske, ferrimagnetiske og antiferromagnetiske.
Ferromagnetiske ting som jern, kobolt og nikkel viser den sterkeste magnetismen. Deres bittesmå struktur kan forklare deres sterke trekk mot magnetiske felt. Atomene i ferromagnetiske ting har uovertruffen elektroner som peker i samme retning innenfor områder som kalles magnetiske domener. Dette peker i samme retning øker magnetfeltet og lager en permanent magnet.
Paramagnetiske ting som aluminium og platina trekkes også mot magnetiske felt, men kraften er mye svakere enn i ferromagnetiske ting. De uovertrufne elektronene i paramagnetiske atomer peker i retning av et påført felt, men beholder ingen magnetisering når feltet er fjernet.
Diamagnetiske ting som kobber og gull viser et svakt trykk vekk fra magnetiske felt. Når de settes i et eksternt felt, lager atomene deres et indusert magnetfelt i motsatt retning. Imidlertid har de ingen permanente atomære dipoler.

Ferrimagnetiske ting viser kompleks magnetisk rekkefølge der de uovertrufne elektronene til atomer på forskjellige gitter motsetter hverandre, som i antiferromagneter. Men ferrimagneter holder en permanent magnetisering siden de motsatte uovertrufne elektronene er ulik. Ferritter som magnetitt er dagligdagse ferromagnetiske ting.
Tabell 1: Magnetiske materialer
Materiale | Magnetisme | Eksempler |
Ferromagnetisk | Meget sterk tiltrekning til magnetiske felt | Jern, kobolt, nikkel |
Paramagnetisk | Svak tiltrekning til magnetiske felt | Aluminium, platina |
Diamagnetisk | Svak frastøting fra magnetiske felt | Kobber, gull |
Ferrimagnetisk | Kompleks justering, permanent magnetisering | Magnetitt, ferritter |
Antiferromagnetisk | Fullstendig justering, ingen nettmagnetisering | Krom, mangan |
Magnetiske domener
Alle materialer som er ferromagnetiske har bittesmå magneter inni seg kalt atomdipoler. Disse bittesmå magnetene peker vanligvis i tilfeldige retninger, så de kansellerer hverandre. Dette betyr at materialet ikke har noen generell magnetisme når det står alene. Men når materialet blir magnetisert, stiller de små magnetene på innsiden opp!
Magnetisering skjer når grupper av atomer kalt magnetiske domener får sine små magneter til å peke samme vei. De små magnetene peker sammen inne i hvert domene fordi de er sterkt forbundet. Men forskjellige domener vil peke i tilfeldige retninger før magnetisering skjer.
Ytre krefter som magnetiske felt kan få domenene til å vokse og stille opp de små magnetene deres. Dette gjør en permanent magnet. Oppvarming av et materiale gir også energi til de små magnetene som kan bevege seg rundt. Dette lar domener stille opp sine små magneter.
Andre ting som påvirker hvordan domener av små magneter er ordnet inkluderer stress, korngrenser, urenheter og demagnetiserende felt. Styrken til en magnet avhenger av hvor mange domener som får de bittesmå magnetene til å stille seg på linje og hvor godt de motstår eksterne krefter som prøver å rote dem til.
Magnetiske felt
Magneter lager usynlige områder rundt dem kalt magnetiske felt. Den magnetiske fluksen er rommet rundt en magnet hvor du kan føle kraften. For å se den magnetiske fluksen tegner vi magnetfeltlinjer. Flere linjer betyr et sterkere magnetfelt. Linjene kommer ut av magnetens nordpol og buer rundt til dens sørpol.
Magnetiske felt oppstår når små elektriske ladninger beveger seg rundt. Inne i atomer spinner elektronene og går rundt i baner. Hvert atom er en liten magnet med sine egne nord- og sørpoler. I magnetiske materialer står de små magnetene i domener på linje. Dette kombinerer alle magnetfeltene deres for å lage ett stort magnetfelt som peker en vei. Det er slik permanentmagneter får så sterke magnetfelt.
Det usynlige magnetfeltet er sterkere og nærmere magneten. Det blir svakere når du beveger deg lenger unna. Mindre magneter har mindre og svakere magnetfelt. Større magneter har større og sterkere magnetfelt.
Magnetiske poler
Magneter har nord- og sørpoler. Dette er områder hvor den magnetiske kraften er sterkest. Motstående poler tiltrekker hverandre. Nord- og sørpolen henger sammen. De samme stolpene skyver fra hverandre. To nordpoler eller to sørpoler avviser og skyver fra hverandre.

Dette skjer på grunn av måten de usynlige magnetfeltlinjene flyter på. Linjene går fra nordpolen til sørpolen inne i magneten. På atomnivå har hver bittesmå magnet inni magnetiske feltlinjer som flyter nord til sør. I en magnet står alle de små magnetene på linje med magnetfeltene deres.
Permanente magneter
Mens noen materialer som jern er naturlig magnetiske, produseres permanente magneter ofte kunstig ved magnetisering. Jern, nikkel, kobolt eller legeringer er vanligvis de beste permanentmagnetene.
Magnetisering innebærer å utsette materialet for et sterkt eksternt magnetfelt fra en elektromagnet eller en annen permanent magnet. Dette får de magnetiske domenene til å vokse og justere med det ytre feltet, og produsere en sterk permanent magnet. Harde magneter motstår demagnetisering, mens myke magneter mister magnetismen lettere.
En permanent magnets styrke korrelerer med dens koersivitet, feltintensiteten som trengs for å avmagnetisere den. Materialer med høy tvang kan lage kraftige permanente magneter, men det er mer utfordrende å magnetisere i starten. Maksimal magnetisk flukstetthet eller metningsmagnetisering og restmagnetisering påvirker også magnetens styrke.
Elektromagneter
I tillegg til permanente magneter, bruker elektromagneter elektriske strømmer for å indusere midlertidig magnetisme. Når en elektrisk strøm går gjennom en viklet ledning, genererer den et magnetfelt parallelt med spolens akse. Feltstyrken øker med flere sløyfer og høyere strøm.
Materialet inne i spolen har også betydning. Mykt jern gjør magnetfeltet sterkere. Jern kan få en elektromagnet til å løfte seg 100 ganger mer. Men jern bremser også hvor raskt magneten reagerer.

Elektromagneter trenger strøm for å holde seg magnetiske. Permanente magneter gjør det ikke. Men elektromagneter kan slå seg av og på raskt. Kraften deres kan også endre seg umiddelbart. Dette gjør dem egnet til å løfte tungt jern og MR-skanninger som trenger skiftende magnetfelt.
Magnetisk styrke og magnetisk øyeblikk
Hvor magnetisk noe er avhenger av hvor mye magnetisme som skjer nær et magnetfelt. Hvor godt det stemmer overens med magnetfeltet kalles magnetisk moment. Dette avhenger av materialets små byggesteiner kalt atomer, hovedsakelig elektroner som er alene og ikke i par. Disse fungerer som små magneter.
En sterk magnet kan inneholde mye magnetisk kraft som strømmer gjennom den. Dette kalles metningsmagnetisering. En sterk magnet beholder mer av magnetismen når det ytre feltet forsvinner. Dette kalles remanens. Magnetisme kommer fra elektroner som spinner og går i bane. Så små kvantefysikkregler styrer magnetisk styrke.
Magnetiske egenskaper
Flere grunnleggende egenskaper til magneter bidrar til å karakterisere magnetisk ytelse:
● Metningsmagnetisering: Den maksimale magnetiske flukstettheten et materiale kan generere i et påført felt. Målt i Teslaer.
● Remanens: Den gjenværende magnetiseringen når drivfeltet fjernes. Hvor mye magnetisme er det igjen?
● Tvangsmessig: Den omvendte magnetiske feltstyrken som trengs for å avmagnetisere materialet tilbake til null. Motstår demagnetisering.
● Permeabilitet: Evne til å støtte dannelsen av et magnetfelt i seg selv. Høy permeabilitet konsentrerer magnetisk fluks.
● Hysterese: Tendens til å beholde en pålagt magnetisme. Materialer med betydelig hysterese lager effektive permanentmagneter.
Å optimalisere disse egenskapene til magneter er avgjørende for å velge det passende magnetiske materialet for en gitt applikasjon, enten man oppnår den høyeste permanente feltstyrken eller maksimerer reversible fluksendringer.
Magnetisk hysterese
Magneter kan virke på spennende måter! Magneter viser et fenomen som kalles hysterese. Deres magnetisering følger en annen vei hver gang du sykler det eksterne magnetfeltet. Den nøyaktige banen avhenger av magnetens tidligere magnetiseringshistorie.
Du kan se dette når du plotter hvordan den magnetiske flukstettheten B endres når det påførte magnetfeltet H endres. Dette plottet lager en løkke som kalles en hystereseløkke.
Til å begynne med kommer de små magnetiske områdene i magneten kalt domener sakte på linje etter hvert som du øker H. Når de alle er på linje, endrer ikke ytterligere økninger i H lenger B. Så, når du reduserer H, følger B en annen kurve. Når H er null, forblir det noe magnetisering igjen fra de justerte domenene. Du må bruke et magnetfelt i motsatt retning for å bringe magnetiseringen tilbake til null.

Området inne i hysteresesløyfen viser energi tapt når domenene endres hver syklus. Harde magneter har brede løkker og betydelige energitap. Formen på løkken forteller deg også om magnetens egenskaper, som hvor godt den holder seg magnetisert og hvor vanskelig den er å avmagnetisere.
Temperatureffekter
Varmeenergi kan påvirke hvordan magneter oppfører seg! Når temperaturen øker, blir de små justerte magnetiske områdene i en magnet kalt domener vikle rundt av varmeenergien. Dette gjør at magnetiseringen går ned. Ved høy Curie-temperatur roter varmeenergien til den magnetiske rekkefølgen, og den permanente magnetismen forsvinner helt.
Hvor lett det er for en magnet å miste magnetiseringen avhenger av Curie-temperaturen. Den høyeste Curie-temperaturen til ethvert rent element er jern ved 1043 K. Tilsetning av ting som nikkel og kobolt for å lage legeringer hever Curie-punktet høyere. Varmebestandige permanentmagneter lar deg bruke magneter i applikasjoner som generatorer og motorer.
Avkjølingsmagneter under Curie-punktet gjør at magnetiseringen går opp igjen. Superledende elektromagneter fungerer bare ved kalde temperaturer der elektrisk motstand forsvinner for å lage kraftige, varige magnetiske felt.
Tabell 2: Temperatureffekter på magnetisme
Temperatureffekt | Beskrivelse |
Curie temperatur | Over denne temperaturen går permanent magnetisme tapt |
Termisk agitasjon | Kan forstyrre justeringen av magnetiske domener |
Avkjøling under Curie Point | Øker magnetiseringen når termisk bevegelse avtar |
Kryogene temperaturer | Aktiver superledende elektromagneter med vedvarende, høystyrkefelt |
Magnetiske applikasjoner
Magneter er et allsidig verktøy som finnes i det industrielle landskapet i applikasjoner som:
● Motorer - Spinnende elektriske motorer er avhengige av magneter som konverterer mellom mekanisk og elektrisk energi gjennom elektromagnetisk induksjon. Små motorer driver enheter fra vifter til harddisker.
● Generatorer - Turbingeneratorer produserer elektrisitet ved å rotere magneter nær ledningsspoler, og induserer strøm.
● Magnetisk lagring - Harddisker skriver data ved å snu magnetiseringen av små domener på en ferromagnetisk disk.
● Levitasjon - Maglev-tog bruker magneter for å flyte over sporet, og eliminerer friksjon for stille, jevn kjøring.
● Medisinsk utstyr - MR-maskiner bruker sterke superledende magneter for å oppdage endringer i kroppens magnetfelt for diagnostisk bildediagnostikk.
● Forskning - Massespektrometre bøyer ladede partikler med magnetiske felt for å bestemme deres masse og kjemiske struktur.
● Fornybar energi - Magnetiske lagre stabiliserer svinghjul, og lagrer kinetisk energi høstet fra vind- eller solkilder.
Magnetisk levitasjon
Magnetisk levitasjon, eller maglev, bruker magneter for å få ting til å flyte! Magneter skyver vekk fra hverandre. Men unike magnetoppsett kan gjøre stabil flyting.
Raske maglev-tog kjører allerede i Asia og Europa. Å flyte over sporet betyr ingen friksjon fra hjul, slik at maglev-tog kan gå over 600 km/t! Uten hjul eller lagre er de mer stillegående og jevnere for å øke hastigheten og stoppe. De bruker også mindre energi enn vanlige tog.
Maglev er gyldig for mer enn bare tog! Det kan bidra til å lansere romfartøy, lage partikkelakseleratorer, lage friksjonsfrie lagre og stoppe vibrasjoner i bygninger. Ingeniører forbedrer fortsatt supersterke magneter. Dette kan la maglev-tog forbinde hele byer i fremtiden.
Å legge til mer om hvordan maglev fungerer, bruk i den virkelige verden og fremtidige muligheter forklarer dette avanserte konseptet enkelt. Unge elever kan forstå flytende tog gjennom friksjonsfrie magnetkrefter og forestille seg andre anvendelser av denne kule teknologien.
Konklusjon
Fra bittesmå kjøleskapsmagneter til kilometerlange magneter som driver fusjonsreaktorer, magneter er uvurderlige i hverdagen vår. Å forstå de unike egenskapene til magneter fortsetter å stimulere til oppdagelser som fører til nye applikasjoner. Nyskapende områder som spintronikk og magnetiske monopoler har muligheter for neste generasjons elektronikk og til og med kvantedatamaskiner.
Med mye fortsatt å forstå om kvantegrunnlaget for magnetisme, vil forskning ytterligere avdekke deres enorme potensial. Det gjenstår så mye mer å finne ut om hva egenskapene til magneter kan gjøre oss i stand til å oppnå.
Vanlige spørsmål om egenskapene til magneter
Hva er enhetene for magnetisk feltstyrke?
Magnetisk feltstyrke kvantifiseres i ampere per meter (A/m) eller teslaer (T). Én tesla tilsvarer én newton per amperemeter. Jordens magnetiske feltstyrke er rundt 0,5 gauss eller 50 mikroteslas.
Hvordan beregner du magnetisk fluks?
Den magnetiske fluksen gjennom en overflate beregnes ved å multiplisere magnetfeltstyrken, det perpendikulære arealet og cosinus til vinkelen.
Hvilke materialer brukes i superledende magneter?
Superledende magneter bruker vanligvis superledere som niob-titan eller niob-tinnspoler avkjølt med flytende helium. Nyere høytemperatur-superledere tillater mindre ekstreme kjølebehov for høye feltstyrker.
Metabeskrivelse
Utforsk den fengslende verdenen av magneter. Lær om materialer, domener, felt og andre egenskaper ved magneter!











































